Rasestandard

Str: Liten
Aktivitetsbehov: Stort
Pelslengde: Strihåret
Behov for pelsstell: Middels
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Jack Russell Terrier (JRT) har sin opprinnelse i England. Rasen ble utviklet av sogneprest (eng.= parson) John Russell som startet sitt oppdrett av ”sin” type foxterriere tidlig på 1800 tallet. Han var lidenskapelig interessert i jakt og ville ha en hund som kunne gå inn i hiet for å jage ut reven. Han startet med en tispe med navn Trump som han mente hadde de rette forutsetninger og egenskaper, og brukte den videre i sitt avlsarbeid. Generelt besto hans oppdrett av ganske høybente hunder (lignende som parson russell i dag) men 30-40 år etter Russells død ble det en trend med relativt kortbente hunder. Hunder av parson-type ble blandet med ymse terriervarianter og kalt Jack Russell. Etter hver har denne typen blitt vel så vanlig som sitt høybente motstykke og en viss likhet sees fortsatt. Kortbente jack russells er i dag et vanlig syn på gårder og i staller, men også som byhund.

Den kortbente JRT ble de første ti-årene ikke avlet like systematisk som den høybente varianten; parson russell, men i Australia ble avlsarbeidet med den kortbente typen satt i system. Tidlig på 60-tallet startet de med registrering av rasen. I 1972 etablerte de The Jack Russell Terrier Club of Australia Inc. (JRTCA). De utarbeidet en standard som er den vi har i dag (med små endringer). Klubben startet også dialog med Kennel Control Counsil (KCC) slik at JRT kunne bli registrert som en egen ”ren rase”. I 1986 la KCC fram et forslag om dette til the Australian National Kennel Club (ANKC), men den ble ikke godtatt. JRTCA jobbet videre med saken og fem år senere, på et ANKC-møte, la KCC frem sammen med representanter fra alle statene og territoriene samt to delegater fra JRTCA, en søknad om godkjennelse, som endelig førte til at JRT ble godkjent som egen rase – først i Australia og i 2000 i FCI-land, det vil i praksis si de fleste Kennelklubber bortsett fra bl.a. England og USA. I England foreligger det ingen planer om å registrere jack russellen som rase, men i USA er de på vei inn i kennelklubben (AKC). Innmønstring til ANKC i Australia skjedde fra 1/1-91 og frem til 30/6-94. JRT ble en populær rase i Australia og ifølge ANKC var det pr. juni 2003 registrert ca. 42 000 jack russells. I 2005 var jack russell den terrierrasen som hadde flest registreringer i Sverige, mens den havnet som en god nr. 2 blant terrierrasene her i Norge.

Her hjemme brukes jack russellen foruten til utstilling også til agility og viltspor, samt litt på jakt og jaktprøver. Jack russell terrier er en modig hund til tross for sin størrelse. Den er også morsom og lojal. JRT er en god vakthund og en velegnet hund for både litt større unger og voksne. De elsker turer sammen med eierne, og liker å bli satt til oppgaver. En jack russell skal være hengiven og kjærlig, den har en grei størrelse og er en sporty kamerat. Den er tilpasningsdyktig, men den ble i utgangspunktet avlet til å være en jakthund. Denne lille hunden krever mye av menneskelig oppmerksomhet, utendørs aktivitet, spenning og disiplin og en forståelse av deres jaktinstinkt. JRT blir også brukt en del som hihund, men er nå mer vanlig å se som selskapshund. Spesielt populær har den blitt i hestemiljøet. Det er en tøff liten hund som gjerne henger med på rideturer og som renser stallen for rotter og mus.
Rasestandard:
OPPRINNELSESLAND : Storbritannia.
HJEMLAND : Australia

HELHETSINNTRYKK : Sterk, aktiv, smidig bruksterrier med fleksibel kropp av middels lengde. Beveger seg effektivt med stor selvsikkerhet.. Vanligvis kupert.* Glatthåret, ruhåret eller ”broken”.

VIKTIGE PROPOSJONER: Kroppslengde noe lengre enn makehøyden. Brystdybden er halve mankehøyden. Omkretsen bak albuene ca 40-43 cm.

TEMPERAMENT : Livlig, våken og aktiv. Ivrig og intelligent uttrykk. Modig og uredd, vennlig og selvsikker.

HODE
Skalle: Flat, moderat bred, smalner gradvis mot øynene og det brede snutepartiet.
Stopp: Tydelig, men ikke for markert
Nesebrusk: Sort.
Snuteparti: Lengden fra stoppen til nesebrusk noe kortere enn skallelengden.
Kinn: Velutviklet muskulatur
Lepper: Stramme, sorte
Kjever/Tenner: Meget kraftige, dype , brede og sterke kjever. Kraftige tenner, saksebitt.
Øyne: Mandelformede. Små, mørke med ivrig uttrykk. Må Ikke være utestående. Stramme, sorte øyelokksrender
Ører: Knappører eller hengende, meget bevegelige.
Hals: Tørr, muskuløs, med stolt reisning

FORLEMMER
Skulder: Godt tilbakelagt, ikke tung
Overarm: Av passende lengde og vinkling slik at albuene er plassert godt under kroppen.
Underarm: Rett fra albuene til potene sett både for- og bakfr
Poter: Runde, steke tredeputer. Ikke store. Moderat hvelvet. Verken inn- eller utoverdreide.

KROPP: Rektangulær. Lengden fra manken til haleroten noe lengre enn mankehøyden.
Rygg: Rett
Lend: Kort, sterk og meget muskuløs
Bryst: Heller dypt enn bredt, med god klaring fra bakken slik at brystdybden er halvveis mellom bakken og manken. Godt hvelvede ribbein , noe flatere bak skuldrene slik at et par hender når rundt brystkassen, ca 40-43 cm. Tydelig forbryst.

HALE: Kan henge når hunden er i ro. Stående under bevegelse. Dersom kupert* – skal tuppen være på samme nivå som ørene.

BAKLEMMER:
Helhetsinntrykk : Kraftige, muskuløse, i proporsjon til skuldrene.
Knær: Velvinklete.
Haser: Lave
Mellomfot: Parallelle sett bakfra når hunden står.
Poter: Som forpotene.

BEVEGELSER : Frie, fjærende.

PELS
Hårlag: Kan være glatthåret, ruhåret eller ”broken”. Vannavstøtende. Skal ikke trimmes for å se glatt ut.
Farge: Hvit MÅ dominere med sorte eller tan tegninger. Tan-tegninger kan variere fra helt lyst til mørkt (kastanje)

STØRRELSE OG VEKT :
Mankehøyde : Ideal : 25-30 cm
Vekt: ca 1 kg for hver 5 cm., dvs ca 25 cm høy hund skal veie ca 5 kg. En 30 cm høy hund skal veie ca 6 kg.

FEIL :
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graders etter hvor stort avviket er i relasjon rasebeskrivelsen.

- Manglende terriertype
- Manglende balanse, dvs enhver overdrivelse.
- Usunne bevegelser.
- Ikke korrekt bitt.

DISKVALIFISERENDE FEIL :
Hunder som viser tegn på aggressivitet og /eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler å normal plass.
*) i henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Kilde: Canis

Parson Russell Terrier

Str: Liten
Aktivitetsbehov: Stort
Pelslengde: Strihåret
Behov for pelsstell: Middels
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Parson russell terrieren er en positiv og aktiv hund som vil være med der tingene skjer. Den trives best i familier med en aktiv livsstil og du/dere bør være innstilt på et engasjert hundehold. Det holder ikke for en parson å bare "være der for deg"... Den har forøvrig stor evne til å tilpasse seg og vil med rimelig fast oppdragelse bli et kjært familiemedlem.
En parson er en utholdene turkamerat året rundt. Til tross for at dette er en jagende rase har du for det meste selskap med din Parson dersom den går løs i skogen. Den tar gjerne små avstikkere for å følge ferske spor, men kommer som regel tilbake av seg selv innen få minutter. En jakttrenet hund vil selvsagt bli mer selvstendig i søket, men de foretar sjelden lange drev. Bruksmessig er rasen svært allsidig. I tillegg til hijakt på rev benyttes den bl.a. på rådyr- og hjortejakt, samt til ettersøk. Av andre aktiviteter er gjerne agility favorittsporten. Flere hunder er i klasse 3, mini- eller mellom-klasse, og flere er/har vært på landslaget i agility. Rasen er temmelig lettlært og med positiv, konsekvent trening kan den også gjøre det bra i lydighets- og brukskonkurranser.

Pelsen kan være stri, kort eller en mellomting; broken. Stri eller broken gir best beskyttelse mot været her i Norge og disse pelstypene er de vanligste hos rasen. Pelsen krever at hunden trimmes (nappes) 2 til 4 ganger årlig.
Rasestandard:
Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia

Helhetsinntrykk: Bruks- og hiterrier. Aktiv og kvikk, bygget for fart og utholdenhet. Velbalansert og fleksibel. Arr fra jakt tillatt.Viktige proporsjoner: Velbalansert. Kroppslengden en aning lenger enn mankehøyden. Lengden fra snutespiss til stopp en ening kortere enn fra stopp til nakkeknøl. Hode: Skalle: Flat, moderat bred, smalner gradvis mot øynene. Stopp: Svakt markert. Nesebrusk: Sort.Kjever/tenner: Kraftige og muskuløse kjever. Perfekt og jevnt saksebitt. Komplett tannsett. Øyne: Mandelformede. Ganske dyptliggende, mørke. Livlig uttrykk. Ører: Små, V-formede av moderat tykkelse, henger forover tett inntil hodet. Øretippen rekker til ytre øyekrok, ørebretten ikke høyere enn skalletaket. Hals: Tørr, muskuløs av god lengde, gradvis bredere mot skuldrene.
Forlemmer: Helhetsinntrykk: Kraftige, rette, ikke inn- eller utoverdreide.Skulder: Lang, skråstilt. Godt tilbakelagt. Jevn overgang nakke/skulder. Albue: Tilliggende, bevegelig. Poter: Kompakte, sterke tredeputer. Hverken inn- eller utoverdreide.

Kropp: Velbalansert, kroppen en aning lenger enn mankehøyden.Manke: Tydelig markertRygg: Sterk og rett.Lend: Svakt buet.Bryst: Moderat dypt. Ikke dypere enn til albuene. Bak skuldrene skal et par middels store hender kunne nå rundt brystkassen. Ikke tønneformete ribben. Hale: Kraftig, rett, moderat høyt ansatt, bæres høyt under bevegelse. Vanligvis kupert*) i proporsjon til kroppen, gir et godt håndtak. Baklemmer:Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, velvinklete.Knær: Velvinklete.Haser: Lave. Mellomfot: Parallelle, gir godt fraspark. Poter: Som forpotene. Bevegelser: Frie, godt koordinerte, rette sett for- og bakfra. Hud: Må være tykk og løs.
Pels: Hårlag: Naturlig grov, tilliggende og tett, enten ru- eller glatthåret. Buken og innsiden av lårene behåret. Farge: Helt hvit, hvit med tan, gule eller sorte tegninger eller alle kombinasjoner av disse fargene, foretrukket på hodet og/eller haleansatsen.
Størrelse og vekt:Mankehøyde: Hannhunder: ideal 36 +/- 2 cm Tisper: ideal 33 +/- 2 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn til aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.


KILDE OG BILDE: CANIS.NO